Kristine Getz skrev idag et flott inlegg i Aftenposten. Ho skriver om sine ti år med spiseforstyrrelser og beskriver det som 3650 dager fylt med selvhat, selvsabotasje og skam. Men minst like viktig skriver ho om veien ut av denne spiralen… Og ho beskriver det levende og ekte!

Kristine har startet å blogge. Som ho sier det: «veien fra mørket under dyna til blottlegging på nettet var tøff». For henne var det en del av det å eksponere seg og forklare for alle rundt seg hva ho følte, en del av det å bli frisk.

Spiseforstyrrelser er komplekse sykdommer som kan være vanskelig å snakke om, både for de som er rammet av sykdommen og for familie og venner rundt, derfor er det flott at noen setter ord på hva som skjer med kroppen og tankene i en slik situasjon. Hvordan spiseforstyrrelsen kjennes «riktig» ut i starten fordi den hjelper en å få kontroll på et opplevd kaos, til å utvikle seg til en tilstand hvor en mister seg selv. Mister mye av gleden ved å leve!

Du kan lese bloggen hennes her.