Norsk Friidrett innfører helsesertifikat for kvinnelige løpere i mellom- og langdistanse

camp_550_utsnitt_498x280

I 2011 utarbeidet helseteamet for spiseforstyrrelser ved Olympiatoppen med støtte fra Sunn Jenteidrett retningslinjer for holdning og handling når det gjelder vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidretten. Retningslinjene kom på bakgrunn av at særforbund og helseteam i idrettene hadde etterlyst en felles strategi for hvordan man bør gå fram i slike tilfeller. De inneholder en liste med kriterier som hvis de «oppfylles», i ytterste konsekvens kan medføre konkurransenekt og treningsrestriksjoner. Hensikten med retningslinjene er å ivareta utøvernes helse, og legge til rette for sunne og gode idrettskulturer. Hovedbudskapet er at HELSE ALLTID KOMMER FORAN PRESTASJON. Retningslinjene er nå godt innarbeidet på junior- og seniornivå innenfor flere idretter.

På bakgrunn av retningslinjene innfører friidrettsforbundet nå en prøveordning med helsesertifikat, fordi man ser at retningslinjene ikke har fungert helt optimalt i praksis innenfor mellom- og langdistanse løp. Helsesertifikatet er et samarbeid mellom Norges friidrettsforbund, Sunn Jenteidrett og Olympiatoppen. Prøveordningen gjelder for alle jenter som løper eller går 800m eller lengre, på eller utenfor bane, og trer i kraft 1. juli 2014.  Målet er å sikre en god helse og prestasjonsutvikling hos utøverne. Friidrettsforbundet ønsker å få frem internasjonale seniorutøvere som kan prestere på det høyeste nivået. Det tar tid å komme på det nivået, og mye av treningsgrunnlaget må legges i årene fra 15 år og oppover for at man skal kunne tåle den tøffe treningen som kommer senere. Dersom en utøver er i energiunderskudd i lange perioder, ikke menstruerer og samtidig trener mye, vil ikke bare faren for skader og sykdom øke der og da, men man risikerer flere negative konsekvenser for helse og prestasjon, på kort og lang sikt. Konsekvenser som redusert benmineraltetthet, redusert hormonproduksjon, mangelsykdommer, kronisk utmattelse, svekket immunforsvar og redusert muskelvekst er noen eksempler. Andre komplikasjoner av mangel på energi involverer både hjerte- og karsystemet, mage og tarm, nyrene og sentralnervesystemet. Depresjon og psykologisk stress kan også være et resultat av for lavt inntak av energi over tid. En idrettsutøver som ikke får i seg tilstrekkelig med mat, vil heller ikke respondere like bra på treningsarbeidet som legges ned. Det er flere andre konsekvenser av energimangel som også kan hemme prestasjonen, blant annet reduserte glykogenlagre (karbohydratlagre), redusert muskelstyrke og utholdenhet, økt skaderisiko, svekket koordinasjon, konsentrasjon og dømmekraft, samt økt irritabilitet.

Friidrettsforbundet er opptatt av at jentene som representerer Norge på friidrettsbanen, i terrenget og på landeveien, skal ha en god helse og være gode forbilder. Helsesertifikatet innføres for å kunne sikre en verdi- og helsemessig sunn friidrett, hvor det er like regler for alle. Helsesertifikatet vil forhåpentligvis bidra til at det blir lettere å fange opp utøvere som ikke ennå har utviklet en spiseforstyrrelse og som derfor vil ha en langt bedre prognose enn om spiseforstyrrelsen allerede er etablert. Samtidig tar retningslinjene hensyn til hele laget. Utøvere med forstyrret spiseatferd er en del av et miljø og et lag, og påvirkningen på laget blir også tatt hensyn til i vurderingen av helsesertifikat. I første omgang vil ordningen bare gjelde kvinnelige løpere, ikke mannlige, fordi man opplever at det er blant jentene/kvinnene utfordringene har vært størst.

Prøveordningens arbeidsgruppe består av, Ellen Moen, lege ved Olympiatoppen, Kristin Brinchmann Lundestad, ernæringsfysiolog i Sunn Jenteidrett, Maren Stjernen, medisinsk koordinator i friidrettsforbundet, Veslemøy Sjöqvist, utviklingsansvarlig i friidrettsforbundet og hennes vikar Ståle Jan Frøynes.

Hvordan ordningen fungerer i praksis:

- Alle utøvere i overnevnte målgruppe må ha et gjeldende helsesertifikat for at de skal kunne være aktuelle for vurdering for representasjon i regi av friidrettsforbundet.
- Helsesertifikatet har en definert og absolutt utløpsdato.
-  Det er utøvers ansvar å få fornyet helsesertifikatet før denne dato.
-  Helsesertifikatet kan utsendes hos en av ernæringsfysiologene i Sunn Jenteidrett eller hos lege (Ellen Moen, ev Thomas Torgalsen) eller ernæringsfysiolog ved Olympiatoppen. I tillegg utarbeides det en liste over leger og ernæringsfysiologer som ellers kan utsende sertifikat, hovedsakelig ved de regionale kompetansesentrene. I enkelttilfeller kan også andre fagpersoner ha denne oppgaven, men da alltid etter avtale med en av de sentrale fagpersonene i prosjektet.
- Det lages en plan i hvert enkelt tilfelle, blant annet om hvem som har hovedansvar for oppfølging og hvordan/hos hvem fornyingen av helsesertifikatet skal foregå.
- I tilfeller hvor det ikke gis fornying av sertifikat, skal alltid minst to fagpersoner ha diskutert vurderingen og lege være koblet inn.
-  Medisinsk koordinator i friidrettsforbundet, Maren Stjernen, får informasjon fra fagperson hver gang et helsesertifikat fornyes, eventuelt ikke fornyes. Hun har en liste over når hver enkelt utøvers helsesertifikat utløper.
- Uttakskomité i friidrettsforbundet må forholde seg til denne listen ved alle uttak. Forbundet har kun tilgang på informasjon om hvilke utøvere som til enhver tid har gjeldende sertifikat, og ingen annen taushetsbelagt informasjon.

Spørsmål knyttet til ordningen kan sendes til medisinsk koordinator Maren Stjernen, maren.stjernen@nimi.no. Mer informasjon om hvordan man går fram for å få et helsesertifikat finnes her.

 

Referanser

Mountjoy M, Sundgot-Borgen J, Burke L, et al. The IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad—Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). Br J Sports Med 2014;48:491-497

Skårderud F, Fladvad T, Garthe I et al. Når skal vi si stopp? Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling. Oslo: Olympiatoppen, 2012. www.sunnjenteidrett.no/media/6513/Naar-skal-vi-si-stopp.pdf

Strand-Udnæseth M. Konsekvenser av energimangel hos idrettsutøvere. Magasinet Friidrett, nr. 2, 2014.

Skårderud F, Fladvad T, Garthe I et al. Den dårlig ernærte idrettsutøveren – retningslinjer for tiltak. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: xx-xx. E-publisert 8.8. 2012.

 

 

 

 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse deles eller publiseres aldri. Obligatoriske felt er merket med *

*
*

Du kan bruke følgende HTML-tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>